Lansering av boka «Søndagsbitch»

 

img_7464

Ja, nå har det gått en uke siden lanseringen av boka. Selve lanseringsfesten gikk over all forventning, selv om jeg glemte alt. Jeg glemte å ta bilder, glemte å presentere cupcakes- skoene som Hanne og jeg hadde brukt hele dagen på og var egentlig ikke helt meg selv. Det er kanskje ikke så rart, ikke hver dag man arrangerer en event som handler om boka man selv har skapt. Det var absolutt en vellykket kveld og jeg takker alle som kom.

Det var vanskelig å sove i forrige uke. Fikk ikke mye søvn, men sove kan man gjøre når man blir gammel, ikke sant?! Først fikk jeg ikke sove på grunn av talen jeg skulle holde, så fikk jeg ikke sove fordi festen gikk så bra, og så fikk jeg ikke sove fordi nå er boka ute hos folk og nå skal folk mene noe om den. Det er skummelt. Tenk at folk skal vurdere mitt verk, noe jeg har skrevet, mine ord. En merkelig følelse.

Jeg kan puste lettet ut nå som jeg allerede har fått noen gode tilbakemeldinger. Selv om jeg er klar over at mange liker den, så er det sikkert noen som ikke liker den også.

Først ute var Elin. Hun er blogger, og jeg har fulgt bloggen hennes en stund. Jeg digger dama, for hun er en energibombe og gledesspreder, og er mektig imponert over hva hun får til! Det var derfor en ære for meg å bli omtalt på bloggen hennes, her kan du lese innlegget: Eventyrelin om Søndagsbitch

Ellers så sier folk at det er vanskelig å legge fra seg boken. De vil lese alt på engang. En skikkelig «pageturner.» Jeg ble spesielt rørt over tilbakemeldingen fra Linda Oppskar. Hun er dyktig med dikt, og har gitt ut diktboken «Sy skog i meg, tenn fakler overalt.» Her er tilbakemeldingen hennes om boka mi:

igår kveld fant jeg den i postkassen da jeg kom hjem….og må tilstå at jeg skulle ønske boken var lengre..for jeg har allerede lest den ut….😂 klarte ikke legge den fra meg og hadde jeg ikke skulle dra på jobb tidlig idag så hadde jeg sittet oppe å lest i natt! så fortet meg hjem og nå er den slukt!
gjennom boken fikk jeg en Bridget Jones følelse. så henne for meg i pysjen drikke seg full alene på bursdagen sin. og jeg har levd meg inn i Nina sitt liv. og irritert meg og humret og vært lei meg. så mange følelser .gode beskrivelser som gjør alt så levende. morsomme bilder , tillegg til at det er så ekte og nært. nakent.
slutten overasket! Sterke personlighet! du har skrevet en flott debut roman og denne skal du være stolt av! 

Det er tilbakemeldinger som dette som gjør prosessen verdt det. Jeg som trodde at den største jobben var gjort da man var ferdig med boka, men det er faktisk nå den harde jobben starter; nemlig markedsføringen, og det er vanskelig å være liten fisk i stort hav. Men det er jo litt gøy da, og morsomt med utfordringer. Noen har spurt med om det blir flere bøker; og ja det blir det nok. Dette er som sagt bare starten!

Flere tilbakemeldinger fra folk kommer her etter hvert.

 

 

Reklamer

«En pageturner»

unnamed

Det er 108 dager til lansering. Det begynner å bli knapp tid igjen for siste finpuss. Egentlig har jeg ikke tid til å blogge, og på grunn av den dumme togstreiken så får jeg knapt tid til å gjøre noe annet enn å sove, stampe i bilkø og jobbe. Men denne bloggposten skal verken handle om togstreik eller noe annet som er negativt. For jeg har fått meg en oppvekker. Jeg har brukt mye tid på å fortelle venner og kjente, men også her på bloggen hvor mye jeg frykter dette og hvor redd jeg er for og mislykkes. Tanken har vært å dele gleder, frustrasjon og sorger i denne prosessen. Jeg har latt frykten overgå gleden. Jeg har prøvd å skjønne hvorfor. Men det er vel en forsvarsmekanisme; hvis denne boka blir en fiasko, så har jeg i hvert fall sagt det selv først.

Denne boka er allerede en suksess. For bare det å skrive en hel bok som skal ut i bokform er en bragd. Denne prosessen har gitt meg så mye glede, og jeg har møtt fantastiske folk som heier meg fram og som jeg er så takknemlig for å kjenne. Jeg håper dere vet hvem dere er💜. 

Jeg har en fantastisk forside av boka som jeg digger. I denne uka har jeg gått tilbake i mine papirer, og jeg leser på nytt hva både pilotlesere og forlag har sagt om manuset mitt. De sier at dette er en bra bok. Jeg har en god penn. Temaet er dagsaktuelt. Dette er en bok som fenger og som mange vil kjenne seg igjen i. Dama bak Alea forlag, Lisette Askø har skrevet på sine Facebooksider at dette er en «pageturner». Jeg kunne forresten ikke valgt en bedre samarbeidspartner enn henne, og hun har gjort dette til en personlig reise for meg. Takk, Lisette som har trua på meg og prosjektet mitt.

Målet har hele tiden vært å skrive en «lett» bok som folk flest får tid og lyst til å lese i en ellers travel hverdag. I mine egne øyne har jeg nådd dette målet. For jeg er strålende fornøyd med resultatet. «Lett» betyr ikke at den ikke er viktig eller inneholder alvor. For oppi denne morsomme, litt rare historien, så er den også preget av alvor som jeg håper kan gi en liten tankevekker. Det som også er så bra med denne boka, er at denne boka ikke er som alle andre, fordi det er min historie, akkurat som jeg vil ha den, og det er derfor den er unik.

Fra nå av skal jeg nyte tiden framover. Jeg gleder meg vilt til jeg kan vise fram boka og holde den i mine egne hender og ikke minst få den ut til alle dere der ute. Det er så mange spennende øyeblikk som dukker opp på veien. Dette er som en reise, og du vil ikke gå glipp av verken denne reisen som mitt reisefølge eller boka. 

Hold av 7. februar, fordi det er da det skjer!

Følg gjerne siden min: Heidi Raaes forfatterside