3. Trimester

bildebaby

Jeg føler meg som en elefant. En elefant går drektig i over 600 dager. Det nærmer seg slutten. Snart fødsel. Elefantens siste del av svangerskapet har startet, nemlig 3. trimester som vi kaller det i menneskeverden. For de som ikke har fått det med seg; jeg er ikke gravid. Jeg skal «bare» gi ut en bok. Det føles jammen som en graviditet. Det har foreløpig gitt meg små gleder, våkne netter og litt småkvalme. Det føles som jeg snart er sprekkeferdig og at jeg vagger rundt med altfor stor last.

Jeg er overhodet ikke klar. Boka er ikke ferdig. Jeg flikker og flikker. På et punkt må jeg slippe taket. Jeg må stole på at babyen er klar til termin og at den kommer ut velskapt. Jeg frykter en prematur unge som mangler både innvoller og sjel.

Jeg er overveldet av responsen jeg har fått etter at jeg delte nyheten. Folk reagerer på samme måte som om jeg skulle være gravid. Det er mange meninger. De er delte. De fleste gleder seg til fødsel minst like mye som jeg. Jeg er så takknemlig for alle som støtter prosjektet mitt og som heier meg fram. For dette er ikke enkelt. Det er kanskje det som gjør det så skremmende. Tenk at folk skal lese det jeg skriver. De skal mene noe om det. Tenk om de syns det bare er ræl.

Jeg ser også at Jante lever i beste velgående.  Noen tenker nok at dette blir som om jeg skulle føde i en elv midt på vinteren i iskaldt vann og kuldegrader. Nemlig galskap. Jeg har også erfart at noen folk ikke syns dette er verken spennende eller imponerende. Jeg kan høre de tenke; hvem tror du at du er? At du er den neste Jo Nesbø? Hun trenger å lande litt på beina, for det er jo bare som en vanlig søndagstur i skogen og skrive bok. Hvem som helst kan gjøre det! Jeg har felt noen tårer av folk som prøver å trykke ned. Den største kritikeren lever nok inni meg selv.

Jeg er klar over risikoen. Kanskje jeg ender opp med å ha huset fullt av bøker. Jeg kan kanskje bygge en mur. Det er kanskje ikke så dumt, for da kan jeg gjemme meg bak muren for å unngå kritikken som kanskje kommer. Det kan hende jeg må selge mannen min for å komme meg ut av gjelden det gir meg. Plutselig finner dere meg på en fortauskant hvor jeg tigger om småpenger for å dekke inn det store tapet.

Det er vanskelig å selge inn en bok som jeg selv har skrevet. Stemmer i hodet sier jo at det er bra. Jeg har også fått gode tilbakemeldinger fra andre allerede. Men å si det høyt føles som å banne i kirken. Når folk sier at de kommer til å kjøpe, så sier jeg at det er hyggelig. Jeg har ingen garantier for at de faktisk kommer til å kjøpe den. Det sitter langt inne å spørre om de skal kjøpe den. Jeg skjønner at man må være frampå. Dette er business. Dette er salg. Jeg vil ikke framstå som en håpløs desperat selger som gjør hva som helst for å få solgt. For så desperat er jeg jo ikke. Jeg vil jo ikke at folk skal gå lei før den er ute.

Uansett hva som skjer, så kommer babyen ut. Det er for seint å angre. Den kommer ut på termin. Jeg trenger heldigvis ikke være redd for og ikke rekke fram i tide. Det kan hende jeg trenger litt lystgass for å roe nervene. Kanskje en epidural. Jeg husker sekundene etter at datteren min var født; jeg sitter med en helt ny baby som skriker og trenger min fulle oppmerksomhet; hva skal jeg egentlig gjøre med den? Jeg kan jo ingenting om babyer. Litt sånn tror jeg at tiden etter lanseringen vil bli også. Det gikk heldigvis bra med babyen. Det gjør det forhåpentligvis med boka også. Noen vil elske den. Andre vil tenke at den aldri skulle bli født. Det er ingenting jeg kan gjøre med det. Jeg må bare møte det som kommer. Jeg må huske å puste. Muligens jeg trenger litt fødselshjelp. I mellomtiden kan jeg øve på å skrive signaturer og pleie egoet; jeg er faen meg flink! (Å si det, satt jammen meg langt inne, og jeg har veldig lyst til å trekke det tilbake, for Jante i meg liker det ikke). Jeg har skrevet en bok. Jeg har turt og sier som J. K. Rowling;

“It is impossible to live without failing at something, unless you live so cautiously that you might as well not have lived at all – in which case, you fail by default.”

Følg forfattersiden min på Facebook: Heidi Raaes forfatterside

Reklamer