Give aways + fri frakt

DSC_0274

Det er snart påske, og høytid for lesing av bøker. Dette er et flott alternativ til krim. Boka har fått mange fine tilbakemeldinger, som du kan se her og på Facebooksiden!

Nå kan du skaffe deg denne boka til kun 269 kroner, fraktfritt i perioden 20. mars til 7. april. Da skal jeg prøve å få den fram til deg i postkassen før påske (Men Posten lever av og til sitt eget liv, og kan ikke garantere det.)

Boka kan bestilles direkte hos Alea forlag ved å bruke rabattkoden: Paske eller sende meg en privat melding hvor du oppgir kodeordet Paske.

Jeg er også i det gavmilde hjørnet. Har lyst til å lodde ut premier i forbindelse påsken og må feire de gode tilbakemeldingene boka har hittil fått.

Derfor kan du vinne;

– Påskepakke med hemmelig innhold, men kan røpe at det passer til påske, og at man får litt påske, noe å kose seg til ved siden av en god bok og noe som minner om boka!

– En «Søndagsbitch»- kopp. Bildet kan du se under.

Høres det bra ut? Det du må gjøre da er:

Alle som kommenterer på innlegget på Facebook eller her er med i trekningen av de kule premiene!

I kommentarfeltet sender du Nina en liten påskehilsen (uten spoilere) og avslutter kommentaren med en valgfri emoji. 

Jeg trekker heldige vinnere den 7. april, og sender premiene lørdag 8. april. Bøkene som bestilles sendes ut fortløpende!

God førpåsketid! Lik og del gjerne både her og på Facebook! Følg gjerne siden min: Heidi Raaes forfatterside

 

 

 

 

 

 

Reklamer

Hvordan jeg ble indieforfatter?

indie

Hva er det? tenker sikkert noen. Når noen sier indie så tenker jeg umiddelbart på filmer. For min store lidenskap er film, og ingenting er bedre enn en god indie-film. Indie står for independent og betyr uavhengig eller selvstendig på norsk. Og som også betyr selvpublisering. Det ordet har et frynsete rykte på seg, og jeg tør nesten ikke å si det høyt. Jeg har av og til prøvd å skjule det, og hvis noen har spurt, har jeg av og til unngått å svare. For ordet gir mange dårlige assosiasjoner og mange forbinder det med dårlig kvalitet og at man bare er en «liksomforfatter.»

Som Indieforfatter må man stå for alt selv. Som betyr i praksis at man betaler for utgivelsen og må selv stå for markedsføringen. Så hvordan endte jeg, den stille, litt sjenerte jenta opp som indieforfatter? Det kreves mot å være kjerringa mot strømmen. Noen vil si naivt, men likevel, jeg er en flinkis og vil bare gjøre det som er riktig og vil heller dø enn å trå feil og drite meg ut. For trår jeg feil, vil jeg for alltid bli husket for den som fikk sin sjanse og ødela alt for seg selv. Jeg drømmer om å skrive på heltid en gang i framtiden og har ikke lyst til å spolere mine sjanser.

Så hvordan turte jeg det, og spør meg selv om det hver dag. Det var egentlig ikke et bevisst valg. Jeg må innrømme at jeg har vært naiv i denne prosessen. Jeg begynte jo å skrive da jeg brått ble permittert fra jobben i 2015. Jeg brukte 3 måneder på manuset, og trodde at manuset var ferdig og var sikker på å bli antatt. Det ble jeg selvsagt ikke. Når det er sagt, fikk jeg riktignok to konsulentuttalelser på førsteutkastet mitt, så hvis jeg hadde vært tålmodig, så hadde jeg kanskje blitt antatt med tiden.

Jeg gav egentlig ikke opp. For meg har ikke selvpublisering vært siste utvei. Det var ikke en desperat handling hvor jeg trodde at det var min eneste mulighet for å gi ut bok.  Jeg fulgte bare magefølelsen. Boka skulle ut, og det var ikke et bevisst valg, det var akkurat som veien hadde tatt et valg for meg. Ja det høres veldig filosofisk ut, men når noe føles riktig ut, så blir det et naturlig valg. Akkurat som det var en mening bak det som jeg ikke helt klarer å forklare. Dessuten så har jeg jo ikke vært helt alene, for Alea forlag har vært der hele tiden. Jeg tok det ikke for gitt at Alea ville ha manuset mitt heller. For de trykker ikke hva som helst. De hadde trua på meg fra starten, og de tar bare inn manus de har troen på. De har hjulpet meg med alle ledd i prosessen og gjort denne prosessen til en personlig reise og gjort at denne boken har blitt best mulig. De har også tatt jobben med omslagdesign, ombrekking og korrektur. Uten dem, hadde det nok ikke blitt en like bra bok som det har blitt. De hadde noen innspill til manuset som har gjort det bedre. Samtidig så har jeg stort sett hatt full frihet i forhold til innholdet i boka.

Etter at boka gikk i trykken, så kjente jeg virkelig på frykten. Frykten for og mislykkes. Jeg tenkte, herregud, hva er det jeg har gjort, og må innrømme at det var tider hvor jeg angret. For boka ser jo helt smashing ut, men tenk om innholdet ikke var bra nok. Nå har jeg riktignok hatt manuskonsulent og pilotlesere på manuset, men tenk om det likevel ikke var nok. Jeg hadde fått en god del forhåndsbestillinger, tenk om de får boka og føler seg lurt. At de har kjøpt søppel og de føler at det er svindel. Dette kunne bety døden for framtidig skriving.

Jeg roet meg selv ned med at dette er debutboka. Det er sjelden at debutbøker blir de beste bøkene i et langt forfatterskap. Alle må starte et sted. Den er sikkert ikke perfekt, men hva er perfekt? Hvis jeg fortsetter å skrive bøker, så vil skrivingen bli bedre, jeg vil få mer erfaring, og vil jobbe meg oppover og kanskje en dag få mitt gjennombrudd som anerkjent forfatter uten at det trenger å bety at jeg tror eller håper på å bli den neste Jo Nesbø.

Mitt mål har heller ikke vært å skrive «avansert» litteratur som kan vinne Nobelprisen i litteratur heller. Jeg ville skrive en «lettlest»bok som kan fenge den «vanlige»kvinnen i gata. Jeg leser selv sjelden bøker, og ville nå fram til sånne som meg. La meg bare si at lettlest ikke er det samme som enkelt, for det å skrive «lettlest» er selv en kunst og man må faktisk være dyktig for å skrive en lettlest bok som fenger. For jeg har lest «enkle» tekster som ikke fenger, og det er ofte en mareritt å komme seg gjennom.

Det er selvfølgelig fordeler og ulemper med denne formen for utgivelse. Markedsføringen er en utfordring. Det er ikke bare vanskelig for meg, men for alle. For bøker selger seg ikke av seg selv, og derfor er det vanskelig å nå ut til mange når man er en liten fisk i et stort hav.

Tilbakemeldingene jeg har fått har vært så mye bedre enn forventet. Jeg trodde faktisk at det skulle bli helt stille. For det er ofte det som skjer hvis folk syns boka er dårlig. De legger den fra seg, og ikke sier noe. Jeg har fått tilbakemeldinger fra både folk jeg kjenner og folk jeg ikke kjenner, som sier at de ikke har klart å legge boka fra seg. De har lest den ut på en dag. De har ligget oppe om natten for å lese mer. Noen sier til og med at boka er bedre enn «Bridget Jones.» Selv folk som leser mange bøker sier at det er et godt språk. Da føler jeg at jeg har lykkes.

Jeg selger jevnt og trutt bøker, men når man ikke har erfaring med markedsføring og står med det meste alene så begrenser det seg. Jeg har fått meldinger fra folk jeg ikke kjenner som mener at boka både er bra og coveret ser så bra ut at jeg fortjener å bli sett og synlig. Den fortjener all oppmerksomhet den kan få. Det kan bli en suksess hvis jeg hadde fått mulighet. Jeg prøver å knekke koden, for å nå ut til flere, men det er en utfordring. Sånn er det jo for alle, de fleste har lyst til å lykkes. Det at så mange syns at det er bra, motiverer meg til å fortsette, og tenker at dette er starten på noe som blir bra i lengden. Jeg angrer ingenting. Jeg har fått det til så bra som det er mulig, og jeg stopper ikke her, jeg vil mer.

Konklusjonen er at jeg er stolt av å være Indieforfatter og hva jeg har fått til. Jeg startet ut fra ingenting og det høres ut som en klisje, men jeg var faktisk ingenting, og startet hvor jeg ikke turte å dele noe til å faktisk ha utgitt noe på egenhånd. Stolt av å tørre. Stolt over at det faktisk går an å være indie-forfatter med et godt produkt som folk liker. Det gjør meg enda stoltere og veldig rørt, tårene har trillet ved mange anledninger i det siste.

heidisbok

Følg meg på Heidi Raaes forfatterside

«En pageturner»

unnamed

Det er 108 dager til lansering. Det begynner å bli knapp tid igjen for siste finpuss. Egentlig har jeg ikke tid til å blogge, og på grunn av den dumme togstreiken så får jeg knapt tid til å gjøre noe annet enn å sove, stampe i bilkø og jobbe. Men denne bloggposten skal verken handle om togstreik eller noe annet som er negativt. For jeg har fått meg en oppvekker. Jeg har brukt mye tid på å fortelle venner og kjente, men også her på bloggen hvor mye jeg frykter dette og hvor redd jeg er for og mislykkes. Tanken har vært å dele gleder, frustrasjon og sorger i denne prosessen. Jeg har latt frykten overgå gleden. Jeg har prøvd å skjønne hvorfor. Men det er vel en forsvarsmekanisme; hvis denne boka blir en fiasko, så har jeg i hvert fall sagt det selv først.

Denne boka er allerede en suksess. For bare det å skrive en hel bok som skal ut i bokform er en bragd. Denne prosessen har gitt meg så mye glede, og jeg har møtt fantastiske folk som heier meg fram og som jeg er så takknemlig for å kjenne. Jeg håper dere vet hvem dere er💜. 

Jeg har en fantastisk forside av boka som jeg digger. I denne uka har jeg gått tilbake i mine papirer, og jeg leser på nytt hva både pilotlesere og forlag har sagt om manuset mitt. De sier at dette er en bra bok. Jeg har en god penn. Temaet er dagsaktuelt. Dette er en bok som fenger og som mange vil kjenne seg igjen i. Dama bak Alea forlag, Lisette Askø har skrevet på sine Facebooksider at dette er en «pageturner». Jeg kunne forresten ikke valgt en bedre samarbeidspartner enn henne, og hun har gjort dette til en personlig reise for meg. Takk, Lisette som har trua på meg og prosjektet mitt.

Målet har hele tiden vært å skrive en «lett» bok som folk flest får tid og lyst til å lese i en ellers travel hverdag. I mine egne øyne har jeg nådd dette målet. For jeg er strålende fornøyd med resultatet. «Lett» betyr ikke at den ikke er viktig eller inneholder alvor. For oppi denne morsomme, litt rare historien, så er den også preget av alvor som jeg håper kan gi en liten tankevekker. Det som også er så bra med denne boka, er at denne boka ikke er som alle andre, fordi det er min historie, akkurat som jeg vil ha den, og det er derfor den er unik.

Fra nå av skal jeg nyte tiden framover. Jeg gleder meg vilt til jeg kan vise fram boka og holde den i mine egne hender og ikke minst få den ut til alle dere der ute. Det er så mange spennende øyeblikk som dukker opp på veien. Dette er som en reise, og du vil ikke gå glipp av verken denne reisen som mitt reisefølge eller boka. 

Hold av 7. februar, fordi det er da det skjer!

Følg gjerne siden min: Heidi Raaes forfatterside

 

 

 

Det blir bok

Ingen vei tilbake nå! Hjelp, dette er virkelig! 

Det du ser er foreløpig design på coveret mitt som skal bli bok. Jeg er dritstolt over det, og er designet av Fredrik Edvardsen. 

Jeg kan si med stor glede at jeg skal gi ut bok på et lite forlag, Alea. Følg dem gjerne på Facebook. Forlaget beskriver boka som en «pageturner». 

Det er ikke helt til å tro, at jeg skal gi ut boka mi. Det hadde jeg ikke trodd for et år siden. Tenk at jeg tørr det. 

Jeg vil takke forlaget mitt som har trua på prosjektet, heiagjengen fra forfatterskoen, følgerne mine på bloggen, pilotlesere og alle som har trua på prosjektet av venner og bekjente. Til slutt, men ikke minst min mann som har lest denne «dameboka» 4-5 ganger og fortsatt ikke lei. Alle som kjenner han vet at han ikke kan lyve:-) 

Nå har det seg slik at jeg skal stå for det meste av markedsføringen selv. Det er skummelt og jeg vet svært lite om markedsføring sånn generelt. Jeg heter dessverre ikke Nesbø, så derfor med mitt ukjente navn og som jeg så vidt har turt å bruke i offentlig rom, selges ikke bøkene av seg selv. Derfor kan jeg trenge litt dra-hjelp. Så del gjerne det glade budskap til folk du kjenner, for jeg har stor tro på jungeltelegrafen. Har du noen gode markedsføringstips, så del det gjerne med meg her også. 

Boka kommer hvis alt går etter planen i februar 2017. Jeg tar i mot forhåndsbestillinger, så send meg gjerne en e-post: heidisin79@outlook.com eller en pm på Facebook. Den koster 249 Nok + porto. En liten andel, hvis boka går i pluss vil gå til brystkreftforeningen. 

Foreløpig baksidetekst:

Det  handler om Nina Lunde som er 29 år og redd for å dø alene uten å ha funnet den store kjærligheten. Hun er ensom og tenker at verden er som på Facebook hvor alt er perfekt og alle har et liv. Plutselig en dag får hun en fot innenfor det livet hun mener er perfekt, men er alt like bra som det ser ut som på overflaten? Blir hun lykkelig av å være del av denne verden hun har strebet så lenge etter? Like mye som det handler om å finne den store kjærligheten, så handler det om å ikke få til alt her i livet.
Dette er skummelt og spennende. Alt på engang, men jeg har ingenting å tape. Min drøm er i ferd med å gå i oppfyllelse! 

Fram til utgivelse skal jeg først og fremst bli ferdig med boka, markedsføre den og planlegge en aldri så liten uformell lanseringsevent. Jeg gleder og gruer meg som et barn!

Følg meg på Facebook for oppdateringer
om boka