I feriemodus

Ferietid er herlig. Jeg må bare si at jeg elsker å ha ferie. Hvert eneste år skulle jeg ønske jeg hadde flere feriedager. Dager jeg kan gjøre ingenting. Ingen rutiner. Ingen plikter. Å bare være uten å måtte ting. Det er herlig. 
Jeg er ganske flink til å nyte livet når jeg har mulighet. Det spiller egentlig ingen rolle hvor vi er, så lenge jeg kan finne roen. Jeg liker ikke steder hvor det skjer mye hele tiden. Jeg kan godt være på et marked, en konsert eller en forestilling. Jeg må ha mulighet til å trekke meg tilbake når det er ferdig. Derfor kan jeg ikke bo på et stort hotell hvor det vrimler av folk overalt til enhver tid. Jeg er vel ganske rar slik, for jeg trives heller ikke på et øde sted langt ute i ødemarka. 

Jeg er stadig på let etter små fine steder. Gjerne småbyer, ved havet eller på en fjelltopp. For jeg elsker å oppdage nye steder. I sommer har jeg funnet mitt sted. Et paradis for kropp og sjel.

Deià, den lille fjellandsbyen som ligger et steinkast fra havet på Mallorca. En øy som har forhekset meg og som har tatt meg ved første øyekast. 

På forhånd hadde jeg lest at Deià tiltrekker seg kunstnere og forfattere. Det er lett å forstå hvorfor når jeg sitter på en liten kafe med utsikt over fjellene som ruver i bakgrunnen og kan lukte sitrustrær jeg er omringet av overalt.

Jeg drikker ferskpresset appelsinjuice av appelsiner som kanskje er plukket fra nabogården. 

Det er noen turister her, men på en helt annen måte enn på de største turiststedene her på Mallorca. I Deià er det fredelig og lett å finne roen. 

Jeg kunne lett tatt med meg den bærbare pc’en og latt fingertuppene danse over tastaturet, for det er ikke vanskelig å finne inspirasjon på et sted som dette. Stedet er en fryd for alle sansene;lukten, synet, lydene, smakene. Spesielt for meg som er sensitiv er disse inntrykkene ekstra sterke og det er kanskje derfor jeg liker stedet så godt. 

Her kan jeg lett se for meg et stillegående liv, vekk fra et stressende hektisk A4 liv som spiser meg opp innenfra. Vi kan leie oss en liten leilighet med en takterrasse hvor jeg kan plante blomster i små potter og nyte solen under en parasoll. Kanskje kan jeg plante mitt eget appelsintre utenfor hvor jeg kan håndplukke appelsiner. 

Jeg kan hver dag gå ned til den lokale bakeren å kjøpe ferskt brød til frokost; til grønnsakshandleren for å kjøpe kortreist frukt, grønnsaker og egg fra frittgående høner og til slakteren for å kjøpe ferske kjøttstykker. 

Innimellom slagene kan jeg skrive den ene siden etter den andre; fantasere om forelskelser og drap som skjer i det skjulte i den stille og fredelige lille byen hvor alle kjenner alle, mens jeg nyter utsikten og fuglekvitter i bakgrunnen. 

Sukk, en drøm for øyeblikket, men er heldig som får oppleve små smakebiter av det. Det er dette livet jeg kan drømme om når høstmørket legger seg og rutinene er i full sving igjen. 
Det er heldigvis en stund til. 

I disse terrortider er det viktig å nyte livet, hvert eneste øyeblikk. Livet kan plutselig være over,- hardt og brutalt. Det er viktig å ikke la frykten stoppe oss fra å gjøre det vi drømmer om. Så derfor skal vi nyte livet her på ferie litt til, og når vi kommer hjem, tar en ny epoke over, på godt og vondt, og drømmer skal følges, og øyeblikk må nytes i en ellers travel hverdag!
Følg Heidi på Facebook

Reklamer