Med blanke ark…

blank page

Mitt nye liv er snart i ferd med å ta form. Et kapittel i livet er snart over og hvor jeg er i ferd med å sette det siste punktum. I det nye kapitlet som kommer er det ingen skrift, bare blanke sider. Det er opp til meg å fylle de opp etter hvert.

Som med hver nye historie er det vanskelig å skrive de første ordene, de første setningene. Jeg står allerede fast før jeg har begynt. Tidligere i livet når gamle epoker har sluttet og nye har trådd til, har bøkene som regel hatt en mal, en oppskrift jeg kan gå etter, men denne gangen mangler alt. Det er opp til meg, for jeg har tatt en «leap of faith».

Noen vil si at det er galskap. Jeg tenker også at det er galskap. For boken fylles ikke av seg selv. Det er opp til meg å starte på den. Fylle sidene. Skrive rettledningen. Det er skremmende, for hjernen kjenner ikke igjen mønsteret. Det er ikke noe som er innlært. Jeg må trå stien selv, helt fra start, som om jeg er en baby som skal lære å gå på nytt. Denne gangen annerledes enn mange andre ville gjort. Uten støtte. Uten sikkerhetsnett som er der når jeg faller. Ingen puter. Kun meg selv.

Noen spurte meg for en stund siden hva jeg gjør om fem år. Det er tusen kroner spørsmålet. Hva gjør du om fem år? Jeg har prøvd å tenke på det. Det er noen klare svar, jeg har passert det magiske 40 tallet, men ser på meg selv fortsatt som 20, begge ungene går på skolen og Trump har forhåpentligvis ikke blitt gjenvalgt som president. Men bortsett fra det er både boka og krystallkula blank. Jeg kan ende opp hvor som helst.

maal

Jeg har noen visjoner. Drømmer. Og mål. Men som jeg har lært tidligere i livet, så går ikke livet på en rett linje, hvor det bare er å spasere fra A til Å rett inn i målet som en søndagstur i skogen. Dette er mer som å bestige Mount Everest uten å vite hvordan. Uten å vite om jeg har utholdenheten når det butter, staheten til å fortsette og viljen til å gjennomføre. I bakhodet ligger frykten for hva som gjemmer seg bak neste sving.

Et valg er tatt og jeg må stå for det. Nå i disse dager starter resten av mitt liv, det er dette jeg vil fokusere på i bloggen min framover, når et ord er skrevet, en hel setning er fullført. Det kommer til å ta tid, for akkurat nå stirrer jeg på den tomme siden, blar utover boka som har 256 ulinjerte blanke sider som det er opp til meg å fylle opp. Det er nervepirrende og spennende, men jeg er klar til å ta på meg sikkerhetsbeltet, for å ta fatt på denne lange reisen. Det er bare å nyte oppturer og nedturer. Det blir sikkert ikke helt som jeg har tenkt. Men: I’m in it to win it!

I dag er det 24.05.2017, og planlegger å se tilbake til dette innlegget om 1 år, 2 år, 3 år, 4 år og 5 år. Hvor er jeg om 5 år, det magiske tallet? Hvor tror du at du befinner deg om fem år?

~

Følg meg gjerne på forfattersiden min på Facebook

 

Advertisements

One thought on “Med blanke ark…

  1. Hm. om fem år? Fortsatt i live, håper jeg.
    Fortsatt i stand til å lese, lytte til musikk, ta et glass vin med en venn, håper jeg.
    Hvor? Kanskje akkurat her jeg sitter nå.
    Man vet jo ikke 🙂

    Likt av 1 person

Kommentarer er stengt.