Tilbakemeldinger som svir

veivalg

Aller først vil jeg bare si at jeg har vært så heldig at jeg har gjesteblogget på Forfatterskolen denne uken (lenke: Ikke gi deg)!

Å få tilbakemeldinger på manus er gull verdt. Det sies når man får en konsulentuttalelse fra et forlag er man nære og at det er under 10 prosent som er så heldig å få det. Jeg er virkelig takknemlig for at jeg allerede har fått to på kort tid.

Den største overraskelsen er at tilbakemeldingene jeg har fått er helt forskjellig fra hverandre. Den ene tilbakemeldingen gjorde at jeg omtrent lettet hundre meter over bakken og svevde høyt i lufta. Jeg tenkte at det var lys i tunnelen og at drømmen kanskje var i ferd med å gå i oppfyllelse snart. Den andre tilbakemeldingen knakk meg nesten litt sammen og fikk i et lite øyeblikk lyst til å gi opp. Jeg måtte gå inn i meg selv og tenke en gang til om det er verdt strevet og fortvilelsen dette medfører. For veien fram til målet har aldri virket så fjern som nå.

Etter en bedre middag ute med gode venner og vin og meldinger sendt fram og tilbake med gode støttespillere, bestemte jeg meg for at dette ikke skal knekke meg. Jeg har kommet for langt til å gi meg nå. Jeg tok mot til meg og leste den siste tilbakemeldingen en gang til. Jeg fant et par konkrete råd som jeg holder på å endre, men den største utfordringen gav meg et dilemma. De ville endre historien min til å bli en helt annen.

Jeg har hørt at man skal lytte til erfarne fjellfolk. De vet hva de snakker om og jeg har full respekt for dem. I utgangspunktet har jeg tenkt at jeg skal bøye meg i støvet og gjøre som de vil, fordi de vet best. Jeg er bare en naiv forfatterspire med altfor store drømmer. Det er derfor jeg er i tvil. Jeg må nå ta et valg, for jeg har to veier som skiller seg på midten. Skal jeg velge den trygge veien som kanskje fører strak vei fram til mål, eller skal jeg velge den usikre veien med fare for dødsfall og derfor aldri kommer meg helskinnet fram til mål.

Jeg vil i mål, men jeg har alltid har vært «flink pike»og vil gjøre det jeg får beskjed om, for jeg er jo helt fersk i dette spillet og vet egentlig ingenting. Likevel er det en del av meg som ikke vil føye meg. For hvis jeg føyer meg så blir det en helt annen historie. En helt annen stemme. Jeg vil ikke gjøre hva som helst for å bli utgitt, men jeg er i tvil, tenk om alle tenker det samme, at historien som jeg vil skrive ikke er god nok og at jeg bør lytte til de som skjønner seg på god litteratur. For hvis jeg velger å gå min vei, den usikre veien fram til mål, ikke fører fram, hva skal jeg gjøre da? Skal jeg snu eller skal jeg lytte til magefølelsen at dette en dag vil høste frukter, men kanskje på en helt annen måte enn jeg hadde tenkt? Jeg er derfor rådvill og famler litt i blinde akkurat nå.

Hva ville dere gjort? Del gjerne erfaringer!

Reklamer

9 kommentarer om “Tilbakemeldinger som svir

  1. Jeg er ikke en av de erfarne innen forfatterbransjen, overhodet ikke, men jeg er en av de erfarne innen følghjertebransjen, kontra følghodetbransjen, der resultatet (inkludert en statistisk miniundersøkelse) tilsier: – Følg hjertet.

    Likt av 1 person

  2. Jeg har tidligere levert stoff til et forlag vedrørende faglitteratur. Det var kun jobb – eller kanskje mer et samarbeid mellom skribenter og forlag. Jeg ville hatt samme holdning om jeg hadde levert et skjønnlitterært manus. Jeg antar at det er vanlig med dialog mellom forfattere og forlag hvor man også diskuterer innholdet. Hadde jeg vært deg, ville jeg gjort det du allerede er i gang med – bearbeidet manuset i tråd med forlagets ønsker, så sant det kan gjennomføres i samme ånd som resten av manuset.

    Likt av 2 personer

    1. Når man blir antatt, så har man en dialog med forlaget. Enn så lenge er jeg ikke antatt og de gir tilbakemeldinger for at man kan forbedre manuset, for å så sende inn på nytt. Jeg heller mot å følge hjertet:-)

      Liker

  3. Jeg er enig i kommentaren til Terje – en klok mann – og liker spesielt at han kommenterer at det er DITT manus hvor det er spesielt viktig at dette gjennomføres i tråd med DINE ønsker.
    Jeg har selv vært i dialog med forlagskonsulenter hvor jeg oppfattet for mye fokus på en språkvask som resulterte i at jeg mistet eierskapet til det jeg hadde skrevet. Da blir det feil for meg, og det er derfor jeg publiserer MINE ting gjennom alternative kanaler.

    Alle mennesker har som regel ulike oppfatninger, isolert sett en fin greie, – noen vil like det du skriver mens andre ikke skjønner bæret.
    Sånn er det bare.

    Fortsett å følg hjertet 🙂

    Hilsen Morten

    Likt av 1 person

    1. Takk for gode råd. Det er interessant at du nevner alternative kanaler for publisering av bøker. Før var det en helt fremmed tanke for meg. Jeg har blitt mer åpen for det nå med mer info om det og tanken på å fortsatt ha eierskap til teksten. Hvis det blir aktuelt, så kan det hende jeg spør deg mer om den prosessen senere:-)

      Liker

      1. Sjekk lulu.com.
        Her gjør du alt selv uten innblanding, du legger inn teksten din som pdf og designer ditt eget cover, setter pris og kan i tillegg kjøpe en tilleggstjeneste for salg og markedsføring selv om jeg er sikker på at du klarer å få minst like mye ut av din egen aktivitet på sosiale medier.

        Likt av 1 person

Kommentarer er stengt.